Hvem er egentlig annerledes? Har du noen gang tenkt på det? Er det han som er den eneste gutten i gata med en spesiell sykdom? Er det hun som er den eneste som blir plaget av de andre i klassen? Eller er det rett og slett deg og meg?
Hvis du tenker deg godt om, er du kanskje enig med meg i dette: Hvordan kan noen være annerledes, når alle i verden er forskjellige? Da er vel alle annerledes da. Eller? Og da må det vel være lov å være annerledes? Hun som er fra India, er ikke lik hun fra Norge. En som en høy, er ikke lik en som er lav. Du er heller ikke lik meg, eller noen andre. Men hvorfor ser de fleste på det å være annerledes som noe negativt?
Folk blir mobbet fordi de er tjukke, flinke på skolen eller rett og slett fordi de har en annen hudfarge. Det finnes nesten ikke noen grenser på hva en påpeke som negativt hos en annen. Hvorfor skal noen få disse stemplene, som sier at de er annerledes? Dette stempelet kan faktisk vare for alltid!
Jeg må si at jeg ikke liker verbet "å hate," men jeg kan ikke unngå å bruke ordet nå. Jeg hater, og da sier jeg h a t e r at folk har behov for å le av eller etterlikne andre mennesker som for eks har en sykdom. Et eksempel er Down syndrom. Dette synes jeg rett og slett er helt teit! Ordentlig respektløst! Disse menneskene kan ingenting for at de har en funksjonshemming. Etter min mening bør de bli behandlet slik som alle andre. Hva om det var deg eller meg?
Kan vi ikke bare fokusere på alle andre sine positive sider, i stedet for å dra fram det negative? Det finnes noe godt i alle, noe vakkert. Når alt kommer til alt er alle annerledes, hvert enkelt menneske er unikt!
Grunnen til at jeg skriver om akkurat dette er at jeg virkelig interesserer meg for det. I årboka i 10.klasse skrev vennene mine at jeg har ”et stort hjerte for de svake i samfunnet.” Hehe.. Håper denne teksten kan få deg til å åpne opp øynene for det som skjer rundt deg! :)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar